Dagensgjest – Fiskeribladet Fiskaren

Posted by Ian on November 17, 2009 under Uncategorized | Be the First to Comment

Ulf Lien, regnskapsføreren fra Øksnes, mener at fiskere i torskeflåten har god grunn til å klage akkurat nå, og han peker særlig på de som har satt seg i stor gjeld på grunn av dyre strukturkvoter. Strukturkvoteordningen for kystflåten er et tiltak ment for å øke lønnsomheten og er bare tilgjengelig for fartøy over 11 meter. Videre er det tenkelig at flere vil få det vanskelig i tiden fremover – en effektiv prisnedgang på 40-50% på torsk kombinert med stadig synkende priser på øvrige hvitfiskarter har gjort at de fleste nærmer seg smerteterskelen.

Spørsmålet er nå – i hvilken grad klarer kystflåten å tilpasse seg stadig lavere priser, og på hvor lang sikt? Når prisen på torsk har falt så mye som den har til nå, og det kan se ut til å vare en stund fremover, kan det være både fristende og nødvendig med økt effektivisering / hardere drift. Det er vel kjent at antall mannskap om bord de fleste båter er sterkt redusert i forhold til ”gamle dager” på grunn av krav til effektivisering / mangel på lønnsevne. Hvordan kan det være mulig for båter under 11 meter å effektivisere når mannskapet som oftest kun er én mann?

Effektivisering må skje ved en økning i innsats, og en mer rasjonell drift. Det er ikke bare driftsutgiftene som øker med økt innsats, det gjør også slitasjen på både mann og båt. En kan da videre spørre seg; hvor går grensen imellom hva som er ansvarlig drift, og hva som er rovdrift? Det som har reddet tilværelsen til mange i den minste kystflåten er paradoksalt nok det faktumet at næringen har hatt flere år med beskjedne torskekvoter med medfølgende høye priser. Prisen på andre arter som breiflabb, lysing og kveite har også ligget stabilt høy over flere år. Dette har gjort det mulig for mange i den minste flåten å få til et resultat som har stått noenlunde i forhold til innsatsen.

Nå er tiden inne for en reguleringsendring for den minste og mest sårbare delen av kystflåten. Det er uholdbart at deler av fiskeflåten skal fratas muligheten til å få til en sikrere og mer effektiv drift.

En måte å få tilbake robustheten i den minste flåten kan være så enkelt som aktivt driftssamarbeid. Det er ikke alltid ordningen som det er noe galt med, som oftest er det måten den er blitt regulert og deretter praktisert. Her er det ikke snakk om en sammenslåing av kvoterettigheter, men heller en rasjonalisering av driften. Dermed vil det blant annet være mulig å få til en bedre bevaring av råstoff av høykvalitet, og en bedre utnyttelse av fiskeutstyret. Muligheten for å kunne drive samdrift/samfiske vil også bidra til å bedre HMS i denne delen av fiskeflåten.

Virkningene av finanskrisen har brutalt vist oss hvordan etterspørsel av en vare nøye henger sammen med forventet salgspris og kjøpekraften til konsumentene i forskjellige deler av verden. Hvitfisksektoren i Norge er nødt til å bli mer konkurransedyktig i fremtiden. Dette vil innebære mer og tettere samarbeid mellom flåteleddet og landindustrien, og også innad i flåteleddet.