Posted by Ian on January 31, 2011 under Artikler og innlegg på trykk | 
Fiskeri- og Kystminister Lisbeth Berg-Hansen tar på alvor at gjennomsnittsalderen på fiskere øker, og dermed også eh forgubbingen i fiskerinæringen.
Men likevel mener hun at tiden ikke er moden for enda mer strukturering av næringen.
Hvorfor ikke det? Det kan være at hun har forståelse av at det hjelper lite å behandle
symptomene uten å ta en helhetlig vudering av årsakene. Det er lenge siden næringen
har hatt en fiskeri- og kystminister som er så politisk nøytral og næringfaglig sterk som Berg-Hansen.
I den ideelle verden ville enhver fiskeriminister kunne gjøre alle til lags – men dessverre
går ikke dette – vi lever nemlig ikke i en slik ideell verden. Vi lever i en verden og en næring som erfullpakket med motsetninger og egeninteresser. Felleskapet eksisterer bare så lenge det er noe å hente fra det – ellers, så er det mitt!Fiskerinæringen er en
primærnæring som alle andre, en næring som er i forandring – ikke bare på grunn av krav fra fra dens respektive forvaltere og forbrukerne,
men også fra næringens forutsetninger og forventningene til lønnsomhet. Det blir altfor enkelt å legge skyld på strukturering eller mangelen
på den som absolutt årsak til den påståtte manglende rekruttering og den høye gjennomsnittsalderen på fiskere. «Forgubbing « er en
naturlig konsekvens av flere faktorer, med blant annet; etablering av NØS og påfølgende «eierskap» og forvaltningsansvar for fiskeressursene, kapasitetsreduserende tiltak, streng ressurskontroll og lukking av torskefiskeriene, radikal effektivisering av redskaps- og fangsthandtering, allmenne krav til levestandard/ arbeidsforhold på lik linje med land/offshoreindustri osv. Situasjonen har heller ikke vært gjort noe
enklere av «gubbeveldet», når grunnlaget for rekruttering er blitt gjort ensbetydende med strukturering eller ikke strukturering. I den pågå-
ende debatten om fisk og olje har mange gitt utrykk for at godt forvaltede fiskeressurser er en evigvarende ressurs i motsetning til oljen. Saken er
at fisk er kun en evigvarende ressurs så lenge vi klarer å hente ut verdiene på en måte som gagner det samfunnet som er avhengig av den.
Fiskeri- og kystminister Berg-Hansen har på tross av en vanskelig start med spørsmål rundt hennes habilitet angående oppdrettsnæringen, beholdt fatningen og tatt fatt på oppgavene. Et viktig tema for fiskeriministeren har vært fangstmønster i torskefiskeriene og landindustriens behov for en jevnere tilførsel av kvalitetsråstoff. Økningen i den omdiskuterte torskebifangstkvoten for 2011, sammen med garanterte torskekvoter er et stykke på vei, men ingen god løsning på lang sikt. Garanterte kvoter og kvoteår fra 1.september vil fjerne behovet
for et bifangstfisk til besvær og åpner for et mer strategisk markedsorientert «blandingsfiskeri» gjennom en større del av året. Sjarkflåten vil forsatt ha den samme muligheten til å fiske torsk tidlig på året når den er lettest tilgjengelig. Det er også verdt å nevne som effektiviseringstiltak at fiskeriministeren har åpnet for sjarkflåten under 11 meter- uten kjøp og salg av sjarkkvote. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen mener
vi står foran et generasjonsskifte – og forhåpentligvis et generasjonsskifte fritt for «forgubbete» tanker, og evnen til «ikke si som andre – men
tenke sjæl
Posted by Ian on August 11, 2010 under Artikler og innlegg på trykk |
Nor Fishing har i over 50 år vært en viktig samlingsarena og utstillingsvinduet for leverandører av fiskerirelatert teknologi. Utstillere og besøkende fra 50 land har de siste årene funnet veien til Norge, Trondheim og Nor Fishing. En finere beliggenhet kan man lete lenge etter; Trondheim har rimelig god flyforbindelse, god infrastruktur og har for det meste godt vær i Nor Fishing-månaden august. Det som er et minus for Trondheim er mangelen på rimelige overnattingsmuligheter i og nær byens sentrum.
Nor fishing må regnes som en internasjonal fiskerimesse i toppsjiktet – her møtes både leverandører og fiskeriaktører av betydning, til handel og diskusjoner om innovasjon og utvikling i fiskeriene her hjemme og globalt. Fiskerinæringen i Norge har i likhet med mange andre land vært subjekt for dramatiske reduksjoner i antall fiskefartøy, fiskere og produksjonsanlegg på landsiden. Kapasiteten til både fangst og foredling er blitt mer og mer flyttet over til færre og større enheter. Konsekvensen av dette er blitt mer fokus på utstyr og teknologi enn de igjenværende mennesker på sjø og land siden.
Hva er kjennetegnet til en internasjonal fiskerimesse som Nor Fishing? – Hva handler det om? – Selvfølgelig om salg av utstyr og teknologi, men fiskerinæringen handler også om de mennesker som får ting til å skje. Mennesker som for eksempel bygger båter, lager fiskeriredskaper, tar imot fisken og skaper verdier av den. Kysten er tuftet på deres innovasjon og innsats! Jeg synes at disse mennesker burde bli gjort mer synlig på Nor Fishing, for det er tross alt de som gir næringen et ansikt og sjel. Det vi trenger på Nor Fishing er en større grad av interaksjon imellom produktene og forbrukerne – nemlig fiskere og service-næringen. Flere og flere fiskerimesser i utlandet har tatt i bruk interaksjonen mellom produktene og forbrukerne som markedsførings-verktøy. De gjør de ved å bruke de besøkende i konkurranser og underholdning, nærmest ”real time” demonstrasjoner av utstyr og deres bruksområder. Vi kan for eksempel nevne sikkerhet i fiskeflåten og ellers på havet – mye omtalt og godt representert på messen av leverandører av redningsutstyr osv. Men her stopper det. Hva med en dugnad fra Sjøfartsdirektoratet og leverandørene av sikkerhetsopplæring og utstyr – de kunne kjørt en serie med praktiske demonstrasjoner, konkurranser mm. Her er en oppgave for fiskarlagene – snakk sammen og få myndighetene, leverandørene av sikkerhetsutstyr og forsikringsselskapene på banen med noe konkret handling under Nor Fishing. Det handler om liv – skap litt liv da på Nor Fishing!
Nor Fishing Technology Conference har vært en solid formidler av forskning og innovasjon. Konferansen kan likevel oppfattes av noen som «tørr» og «overakademisk » og lite «hands on». Konferansen er plassert langt unna selve fiskerimessen i Nidaroshallen, noe som kan være til ulempe for både foredragsholdere og deltagere. Konferansen er også dyr. Sats heller på flere miniseminarer med debatt om tema som: fiskeredskap og selektivitet, snurrevad – myte og fakta, sjøsikkerhet og basisforståelse av stabilitet, kost-effektiv fiskeriforvaltning og regulering, organisering av fiskere med blikk på fremtiden, oljevirksomhet. Hva er en differensiert fiskflåte? Og konsummarkedet her hjemme – hva kan vi lære fra andre land? osv.
Når en ser bilder av fiskere og fiskerifolk, uansett hvor i verden de kommer ifra, er det som oftest med en bøte-nål og et stykke not eller med fisken og filetkniven. Så hvorfor ikke hente frem fiskerne med notstykke og bøte-nål, merlespike og vaier, knoper og tau, og fiskeindustriarbeiderne med filetkniven og forkle. La oss få fram kystens folk som de fortjener å bli sett – som maritime ”multikunstnere” og samfunnsbyggere.
Ian Kinsey
