Dagensgjest – Fiskeribladet Fiskaren

Posted by Ian on January 29, 2010 under Uncategorized | Be the First to Comment

Norsk fiskeri i en evighets-perspektiv.

Administrerende direktør Trygve Myrvang i Norges Råfisklag er bekymret for utviklingen, ellers rettere sagt mangel på utvikling i rammebetingelsene for den tradisjonelle fiskerinæringen ut i distriktene.

Det er ikke lenge mulig eller lurt, å ta for gitt at “business” fremover kan føres etter mantraen ” the same procedure as last year Miss Sofie”. Den tradisjonelle fiskerinæringen går med økende tempo i utakt med ressursgrunnlaget og samfunnets økt krav til allmenn velferd. Historien har for en vane å repetere seg—dessverre..

Fiske og fangst har vært grunnlaget til bosetting langs  norskekysten siden tidens morn. Helt siden tidlig vikingtiden har tørrfisk vært viktig, både som proviant på røvertoktene, og seinere som handelsvare. Røvertoktene over dammen til England i det tidlig 8 århundrene la grunnlaget  for det som skulle utvikler seg til Norges viktigst eksport næringer opp gjennom tiden. Allerede i 1100-tallet hadde tørrfisk blitt storhandel, og større skulle det bli. På dette tidspunktet vår folketallet i Norge ca 190 tusen, og steg til ca. 450 tusen frem mot svartedauden midt på 1300-tallet.

 Allmenningens tragedie? 

Levekårene til folket ble forverret i takt med økning i folketallet og mangel på drivbar jord. Jordbruk på den tiden var ressurskrevende, og produksjon  av korn ble erstattet med  kombinasjondriften– husdyr / fiskeri. Her har vi altså opphavet til “fiskarbønden”.

Svartedauden  raserte folketallet ned mot 200 tusen mennesker. Mange jord og eiendom sto forlatt og ledig for de som ikke hadde jord eller jord nok. Denne  brutale form for naturlig “strukturering” gå en forbedring i levekår i årene fremover til de som hadde hatt styrke og hell nok til ha overlevde svartedauden. Årene fremover bragt både økt velstand  og folketall til den fiskerikt Nord Norge. Frem til 1700-tallet vår tørking den mest vanlig måte å konservere fisk og kjøtt, siden salt vår en meget kostbar vare. Nå med tilgangen på billig salt fra Syd- Europa ble det for alvor aktuelt med salting av fisk. Salting gjorde fiskerne mindre steds avhengig, og gå dem og fiskekjøperne nye muligheter til å “salte ned penger”. Uten salt hadde Norge neppe vært i stand til å hente ut verdiene av de enorme sild og torsk forekomster som kom seg opp under land  for å gyte.

Startkapitalen generert fra fiskeri dannet grunnlaget for industrielle vekst på land og til vanns. Denne enorme veksten i landbaserte industri, samt utvikling innen for oljesektoren i Nordsjøen har vært en sterk driver i den Norske samfunnets utvikling i moderne tid.  Den urealistiske og velmente tanken med fiskeri som samfunnsbærer har feilet miserabelt i senere år. Historien har for en vane å repetere seg—dessverre.. Mange folk langs kysten frykter det som kan bli modernetids “svartedauden” – “slokking av lys i husan”, Det kan være lurt for Fiskeriministeren Berg-Hansen, å gå i fotsporene til sin forgjenger Helga Pedersen, og  opprette et hurtig arbeidende “omstruktureringsutvalg”- Myrvang 2 Utvalget – utvalget med blikket på fremtiden,og fri for fordom . Nå må sentrale politikere virkelig våkner, og besørge for at regjeringen stille med de nødvendige midler og tiltak for videre utvikling av den tradisjonelle fiskerinæringen. Det er ikke bare fangst og foredlingskapasitet som må tilpasser fiskeresursene -det må også forventningene til samfunnet.